Lukk
Du har ingen varer i din handlekurv.
Søk
Filtre

Verdt å vite om stener og edelmetaller

Her finner du nyttig informasjon om ulike stener og edelmetaller, dets kvaliteter og tips om vedlikehold

Diamanter

Gull

Sølv

Perler

Andre edelstener

 

Diamanter

Diamanten blir kalt edelstenenes konge og har alltid vært den mest ettertraktede edelstenen

Til tross for at diamanter er den hardeste edelsten vi kjenner, har den en enkel kjemisk sammensetning. Diamant består av rent karbon (kullstoff), som er et grunnstoff, men diamanten er samtidig et mineral, dannet i jordens indre under høyt trykk og høy temperatur. Senere er krystallene ført opp til jordoverflaten med flytende lavamasser ved vulkansk virksomhet. Vi finner diamanter enten i gamle vulkanpiper eller i forvitret materiale, for eksempel i elevgrus og i strandsoner.

Diamantens egenskaper

Diamant er det hardeste stoffet vi kjenner og kan derfor bæres i generasjoner uten spor av slitasje, men det er viktig å huske på at selv om diamanten er hard kan den skades ved støt.

En annen viktig egenskap ved diamanten er dens store lysbrytningsevne. Den utnyttes på en slik måte at når stenen er korrekt slipt, vil lys som slippes inn, bare komme ut gjennom overdelen. Når en brun lysstråle går inn i stenen og konsentreres ved hjelp av lysbrytningen, vil den reflekteres fra bakfasettene og skyte ut som intense lysglimt med fascinerende styrke.  Diamantens harde og polerte overflate har også en enestående refleksjonsevne. Den kaster tilbake en del av det lyset som treffer overflaten, og kan sammenlignes med vanlig speiling. Funkling kalles den blinkende og glitrende effekt som sees når diamanten beveges under lys (ikke under lysstoffrør). 
I tillegg til dette har diamanten en annen fascinerende egenskap, diamantens dispersjonsevne, som betyr at det hvite lyset som slippes inn i stenen, spaltes i alle regnbuens farger, for så og “skyte” ut fra stenen som sterke fargeglimt. Denne effekten kalles diamantens ild.

Vurdering av diamanter

Diamanter finnes i mange størrelser, farger og prisklasser og vi i Gullfunn ønsker å tilby deg et godt og bredt utvalg av diamantsmykker, tilpasset dine ønsker. Det er i hovedsak kombinasjonen av fire egenskaper, også kalt de 4 C’er (Carat, Colour, Clarity, Cut) som er avgjørende for verdien på din diamant.

Vekt (carat)

Vektenheten for diamanter angis i carat og 1 carat tilsvarer 0,2 gram. Carat er videre inndelt i punkter og 1 carat tilsvarer 100 punkter, skrevet som 1,00. Jo større en diamant er, jo sjeldnere er den og prisen vil stige progressivt i forhold til vekten. Dette innebærer at en diamant på 1 carat kan koste langt mer enn det dobbelte av en diamant på ½ carat av tilsvarende kvalitet.

Farge (colour)

Helt fargeløse diamanter er de mest sjeldne. En fargeløs diamant fungerer som et prisme som uhindret kan bryte lyset i alle regnbuens farger. Selv om de fleste diamanter er fargeløse, finnes det de som er gul- eller brunaktige, noen kalles også champagne fargede. Diamanter finnes også i så varierende farger som grønt, blått og rosa. Disse kalles fantasifarger.

Kategorisering av farge:

River 

Fargeløs og usedvanlig sjelden hvit 

(D/E) 

Top Wesselton 

Fargeløs og sjelden hvit 

(F/G) 

Wesselton 

God hvit farge 

(H) 

Top Crystal 

Meget lett tonet hvit 

(I) 

Crystal 

Lett tonet hvit 

(J) 

Top Cape 

Tonet hvit 

(K/L) 

Cape 

Svakt tonet gul

(M/Z

 

Klarhet/renhet (carity)

Særtegn kan være betydningsløse slipefeil og inneslutninger, dvs. flekker, skygger, sprekker eller andre uklarheter som har vært i stenen siden den ble krystallisert fra karbon for millioner av år siden. Jo færre /mindre inneslutninger, jo mer verdifull er diamanten. For å vurdere diamantens klarhet benyttes en lupe som forstørrer 10 ganger.

Kategorisering av klarhet: 

IF 

Ingen indre særtegn 

VVS 

Meget, meget små indre særtegn 

VS 

Meget små indre særtegn 

SI 

Små særtegn 

PI 

Indre særtegn som vanskelig kan sees uten lupe 

PII 

Indre særtegn som en øvet iakttager kan se med det blotte øye

 

Slip (cut)

Når vi snakker om slip, mener vi den form diamanten er slipt i og den mest vanlige slipeformen er brilliant slip. Andre kjente slipeformer er smaragd, navette, baguette, carrè og marquise. En brilliantslipt diamant består av 58 fasetter eller overflater som er plassert nøyaktig symmetrisk ovenfor hverandre, noe som synliggjør diamantens enestående evner. Når en diamant er korrekt slipt, vil lys som slippes inn, bare komme ut gjennom overdelen. Dette innebærer at når en lysstråle går inn i stenen, vil den reflekteres fra bakfasettene og skyte ut som lysglimt med fascinerende styrke. En mindre god eller en dårlig slip, svekker diamantens evne til å reflektere lyset og reduserer derfor diamantens verdi.

 

Gull

 

Gull har det latinske navnet Aurum som betyr "skinnende solnedgang"

Gull er et metallisk grunnstoff og mineral. Det er bløtt, smibart og meget lett å forme.

Gull er så bløtt at det vanligvis legeres (blandes) med andre metaller for å øke slitestyrken, vanligvis kobber og sølv. Forskjellige blandingsforhold av sølv og kobber gir forskjellige fargenyanser. Mye kobber gir en rødlig legering, mye sølv gir en lysere legering. I hvitt gull tilsettes også små mengder palladium, og smykkene beleggestil slutt med et tynt lag rhodium for å oppnå den blanke og flotte fargen. 

Gullinnholdet i legeringen skal stemples på varen og i Norge angis gehalten (finheten) i 0/000, (promille eller tusendeler). Stempelet 585 angir at det er 58,5 % rent gull i legeringen og dette er i dag vanlig handelsvare. Ved inngangen til 2011 vedtok Stortinget et ny lov som åpner for salg av varer med et rent gullinnhold på 37,5% og varene stemples følgelig 375. I Norge stempler også fabrikanten, eller importøren sitt merke på varene, og garanterer med det at varen har den stemplede finhet.
 

 

Sølv

 

Kjemisk rent sølv har en pen hvit farge og kan oppnå en meget høy glans ved polering

Sølv oksiderer ikke i ren luft, men blir misfarget eller anløpes av svovel og svovelforbindelser i for eksempel luften. Det er bare gullet som er smidigere og kan strekkes mer, og rent sølv, slik det finnes i naturen, er for bløtt og smidig til å lage smykker og gjenstander av. For å kunne bruke sølvet legeres (blandes) sølvet det med kobber. Da blir det både hardere og spenstigere og sølvet får langt flere bruksområder. Jo mer kobber man benytter, jo hardere blir legeringen. Du vil derfor i for eksempel sølvbestikk og korpusvarer se at disse varene er stemplet 830S (830 tusendeler sølv og 170 tusendeler kobber), mens smykker som ikke har det samme kravet til hardhet inneholder mer sølv og stemples 925S (925 tusendeler sølv og 75 tusendeler kobber). Det er kun disse to finhetsgradene det er lov å benytte i Norge.

Stell og vedlikehold av sølv

Sølvsmykker kan etter en tid bli misfarget ved at overflaten får et brunskjær. Derfor er stell av sølv i form av smykkerens/sølvrens viktig. Oppbevar gjerne sølvet i tette plastposer i smykkeskrinet.

Sølv som er oksidert eller forgylt må ikke renses i dyppevæske, da dette kan skade oksideringen/forgyllingen.

 

 

Perler

 

Naturperler

Naturperler blir dannet inne i en musling ved at et sandkorn eller et annet fremmedlegeme, trenger seg inn mellom skallene på muslingen. Dette irriterer muslingen slik at den lager et perlemorslag rundt fremmedlegemet.

Kulturperler

Kulturperler er dyrkede perler, og dannes på samme måten som naturperler. Forskjellen er imidlertid at det er mennesker som har operert inn en perlemorskjerne i muslingen. Perler som ikke er helt runde kalles for barokkperler.

Ferskvannsperler

Ferskvannsperler er også dyrkede perler. Det implanteres ikke en fast kjerne, men derimot en vevsdel fra en annen østers. Derfor opplever vi ofte at ferskvannsperler finnes i svært varierende former, fra de uregelmessige til både runde, ris formede og dråpe formede.

Fargen på ferskvannsperler varierer fra hvit-rosè til laks-oransje. Perler med en mørkere farger er kjemisk farget. Store ferskvannsperler fra ca 12mm har imidlertid en perlemorskjerne.

Imitasjonsperler

Imitasjonsperler er syntetiske laboratorieprodukter. Kjernen er for det meste av glass, men også plastikk, porselen og perlemor brukes. Ved å studere borehullene med lupe kan man se at overtrekket ofte er sprukket og kjernen vil synes.

 

Stell og vedlikehold av perler

For å bevare perlenes skjønnhet, bør de oppbevares i en myk stoffpose eller i et silketrukket etui. De bør ikke oppbevares sammen med gull eller diamantsmykker, da perlene lett kan ta skade av harde og skarpe kanter.

Perler bør først tas på etter man har stelt seg, da parfyme, kosmetikk og hårspray kan påvirke perlenes glans. Perleringer må unngå å komme i kontakt med vann, da det kan være med til å oppløse limet.

 

 

Andre edelstener

 

Rubin

Rubinen er en flott rød edelsten og den beste kvaliteten finner du i stener med en sterk blodrød farge.

Safir

Safiren er svært anvendt edelsten og den beste kvaliteten finner du i stener med en "kornblomst"- blå farge.

Smaragd

De flotteste smaragdene har en gressgrønn/sjøgrønn farge. Denne flotte stenen er noe skjør, så bær den med omtanke.

Akvamarin

Av navnet, en flott lyse blå / blågrønn edelsten.

Topas

Topas er en annen kjenning som benyttes mye i smykker og kommer i tillegg til de fargeløse (hvite) i gult, oransje, brunt, rosa og blått.

Granat

De tradisjonelle granatene har en litt varm rød farge, men finnes også som gule, oransje og grønne.

Ametyst

En annen kjent smykkesten er Ametysten som i farge spenner fra mørk purpur til lys lilla.

Sitrin

Sitrin er et varietetsnavn for gul kvarts. En naturlig Sitrin er meget sjeldent, så derfor er mange av sitrinen i handelen i dag, faktisk en varmebehandlet ametyst og har ametystens egenskaper. 

Opal

Opal er en flott og litt annerledes sten. Dessverre er den ikke benyttet i særlig grad i smykker, da den kan være svært følsom for slag og støt.